[him]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Er det noen som har noen tanker eller erfaringer rundt dette temaet?

Jeg har lest boken og syntes den var veldig interessant. Jeg tror alikevel ikke den er relevant for barn. Jeg tror at grunnen til at voksne er slik at de snakker forskjellig "kjærlighetsspråk" er nettopp på grunn av oppveksten. Alle mennesker har de samme følelsene, men det er kulturelt hvordan man skal uttrykke kjærligheten. Jeg tror at grunnen til at enkelte ser på det som en stor kjærlighetserklæring å få gaver er at de er opplært til at det er slik kjærlighet uttrykkes. På samme måte er det enkelte som opplever sjalusi som en kjærlighetserklæring etc.

Jeg tror derfor at barn vil merke oppriktigheten hos foreldrene sine. Jeg tror også derfor at barn vil kunne differensiere mellom gaver som er gitt med ekte kjærlighet og barnet beste i tankene og gaver som er gitt som avlat for samvittighetsgnag hos foreldrene.

Jeg er forresten en tjeneste-kjærlighets-type. For meg betyr det mye mer at folk faktisk gjør noe enn hva de faktisk sier.