[Odelia]

Jeg er redd for strøm og synkehull, men det er vel ikke særlig rare frykter. Og så er jeg livredd for benbrudd og sener som ryker. I så stor grad at jeg blir fysisk uvel og får en enorm trang til å kaste opp/svime av, men ofte greier jeg å besinne meg ved å lage hakkelyder og gni hendene/beina/hvahardu som besatt for å få tankene over på noe annet (eller holde for ørene om noen forteller meg om slike hendelser). En ørliten utfordring når jeg støter borti dette på jobb, men jeg klarer å forholde meg rolig og samlet mens jeg står oppi det (når jeg ikke er på ortopeden vel å merke - der var det aldeles drepen for meg ). Jeg har, heldigvis, enda tilgode å oppleve at ungene brekker noe, og avgikk nesten ved døden da jeg brakk lilletåen siste gangen (ikke av ubehaget, men av tanken), og kjenner at dette nok må være den rareste rasjonelle frykten jeg kan se for meg uten at jeg tenker å bruke noe særlig energi på å frykte for det.