[Filifjonka]

De konfirmasjonene vi har hatt, har også helt klart vært i en annen liga enn bursdagsfeiringer og barnedåp.

Røverdatter: Jeg var sånn som nedla veto mot sanger og taler. Jeg ønsket virkelig å slippe, og fikk ingen heller. Men nå har jeg endel mer erfaring enn for 35 år siden: Jeg vet hvor fint det kan være med den type oppmerksomhet, og har også vært i en konfirmasjon der det ikke var noe som helst. Jeg antar at det var etter konfirmantens ønske, pluss at det nok var en familie med lav tale- og musikkfaktor sånn generelt, men jeg opplevde det som mye fattigere og at noe manglet. Det er noe flott med å sette konfirmanten i sentrum på en annen måte enn at han/hun bare er tilstede i selskapet, og det er fint å trekke fram gode egenskaper og gode minner og ting en setter pris på. Jeg har opplevd det veldig fint, og spesielt siden ungdommene gjerne er i en alder da vi foreldre kan være på det mest irriterende (og motsatt). Jeg hadde ikke gitt meg uten "kamp" på at taler og andre innslag skulle være lov på en sånn dag, men hadde selvfølgelig vurdert graden av motstand og hva som lå bak.