[Røverdatter]

Dette har jeg diskutert mange ganger og med mange, og de fleste kan fortelle det samme. Hvis det står noe i avisen om en sak de kjenner godt, så er det som står der helt eller delvis uriktig, i beste fall unøyaktig. Av og til er konsekvensene fatale for dem det gjelder, og oftest blir folk altså feilinformert. Jeg syns det vitner om både dårlige journalister, men også ukritisk publikum. Hvor mange av oss stiller egentlig reelle kvalitetskrav til mediene?

Det er jo en kjent og åpenbar sannhet at de fleste medier er ute etter de største overskriftene. For å selge mest selvsagt. Men de siste årene har det kommet til en ny "trend" som jeg syns har blitt veldig åpenlys nå i NOKAS-saken. Og det er at mediene i veldig stor grad fokuserer på person og ikke sak. I to store saker som har rystet Norge de siste årene, Orderud-saken og nevnte NOKAS, så har drapsofrene blitt glemt, mens de kriminelle for all mulig oppmerksomhet. Hvilken rolle spiller det om Toska spiser melkesjokolade og har på lusekofte når han har medvirket til drap på et menneske og traumatisert en rekke andre? For meg blir det fokuset helt absurd når det er en pågående rettsak om en alvorlig og fatal kriminell handling.

Jeg forstår godt at mediene gir folk det de helst vil høre, og at motivasjonen selvsagt er å selge mest, nå ut til flest og få de høyeste publikumstallene. Men det er trist at flere og flere aviser og nyhetsformidlere legger seg på denne linjen, og at budskapet blir mer og mer vannet ut, innholdet blir dårligere og dårligere, og fokuset ligger i overskriften.

Det virker for meg som om massemedia er i ferd med å svikte sin rolle som den tradisjonelle fjerde statsmakt. Folkeopplysningen blir mindre viktig, og når sensajon øker salgstallene så teller det aller mest.