[bønna]

Nå har jeg lest littegranne av diskusjonen, og vil presisere at
en person med en annen hudfarge er bare det; og sier ingenting annet om den personen.
Jeg synes svarting er verre enn neger. Svart eller afrikaner er kanskje det beste, skjønner jeg. Men det er tonen man bruker ordet med som er avgjørende og om det er noen adjektiver foran.
Jeg har mere sansen for ordet fremmedkulturell. Som noen bragte opp. Og det har lite med hudfargen å gjøre. Noen vil være fremmedkulturelle; selv om både de og foreldrene er oppvokst i Norge, ønsker å være tilknyttet hjemlandet, og vil ikke lære seg eller barna hverken norsk språk eller kultur. De lager parallellsamfunn, de er mange, har store familienettverk, og trenger ikke noe i fra nordmenn eller norsk kultur, tvert om så ser de med skepsis på den norske klesstilen, væremåten og likestillingen mellom menn og kvinner.
Mens andre tilpasser seg relativt kjapt, lærer seg språket, hilser og prater vennlig med meg selv om jeg er norsk kvinne, og de bidrar i lokalsamfunnet. Naboene her jeg bor nå vil gjerne kommunisere på norsk, og vi kan slå av en prat. De er fra utlandet de og, men har en helt annen mentalitet. Det utgjør en formidabel forskjell. En med brun hudfarge kan være alt og ingenting.