[My]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hun har ikke Asperger eller noe da? De kan, trist nok, ofte bli misforstått fordi de sier ting nokså kjølig.

Jeg hadde bare sagt det jeg, at det kom overraskende at sønnen hennes ville ha med jenta hjem, siden hverken hun hadde snakket om han eller barnehagen sier at de leker sammen.
Jeg tenker at det er greit jeg er med slik at jeg kan ta med henne hjem dersom det skjærer seg, hadde jeg sagt.

Og jeg tar ikke så mye for å si sånne ting som "Når du sier det på denne måten så synes jeg du virker fiendtlig innstilt til hele greien. Er du sikker på at du har lyst til dette? Dette er ikke viktig hverken for datteren min eller oss, så jeg stusser på hele greia. Er det sønnen din som har veldig lyst? Du må forklare meg litt mer her."

Jeg absolutt hater dobbeltkommunikasjon og hadde nok blitt temmelig irritert og spurt om hva hun mente med "det er greit første gangen". Lett å tolke det som at datteren din skal være på tilkallingslista for sønnen hennes uten at dere har noe med det liksom.

Nok en gang, jeg ser ikke vitsen med å gjette på om hun kanskje har Asperger eller hva som kan være grunnen til at hun oppfører seg slik, eller tolke ting som blir sagt i hytt og vær. Man har en dårlig magefølelse, på grunnlag av pussig oppførsel (som det sikkert nok er en eller annen grunn for, men som jeg ikke skjønner poenget med å prøve å gjette seg fram til, siden sjansen for å gjette riktig er så mikroskopisk), og det er greit nok. Dermed blir man med første gangen, så ungen skal føle seg trygg, og for å se hvordan tonen er hjemme der. Så får man vurdere etterpå om det var suksess eller ikke, og om det er noe poeng i å gjenta besøket.

Hvorfor så mye hokus-pokus og spekulasjoner om ting man ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om?