[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nok en gang, jeg ser ikke vitsen med å gjette på om hun kanskje har Asperger eller hva som kan være grunnen til at hun oppfører seg slik, eller tolke ting som blir sagt i hytt og vær. Man har en dårlig magefølelse, på grunnlag av pussig oppførsel (som det sikkert nok er en eller annen grunn for, men som jeg ikke skjønner poenget med å prøve å gjette seg fram til, siden sjansen for å gjette riktig er så mikroskopisk), og det er greit nok. Dermed blir man med første gangen, så ungen skal føle seg trygg, og for å se hvordan tonen er hjemme der. Så får man vurdere etterpå om det var suksess eller ikke, og om det er noe poeng i å gjenta besøket.

Hvorfor så mye hokus-pokus og spekulasjoner om ting man ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om?

Ja det er nettopp det.Jeg føler at hun er utrivelig og har ikke giddet spekulere så mye i hvorfor da jeg ikke kjenner henne.
Om hun har en sykdom, er sjenert, mener det snilt eller noe annet som har blitt diskutert her inne -det aner jeg ikke.
Eneste jeg må ta hensyn til er datteren min og hva jeg mener er best for henne. Man må jo gjerne diskutere om mine opplevelse er reelle, men nå er det jo flere enn jeg som reagerer på moren. Mannen min har fått samme følelsen av henne og vi er derfor synkrone i avgjørelsen.