[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Enig. Jeg skjønner egentlig ikke poenget med å dra det ut så mye mer enn det. Javel, hun oppførte seg rart, du har bestemt deg for å bli med første gangen, og det er i følge de fleste som mener noe om saken både forståelig og greit. Så får det være opp til den andre mora om hun vil invitere eller ikke. Det kan bli hyggelig, det kan bli kleint, det vil tiden vise.

Om hun er sjenert, usikker, uhøflig, har noen imot HI, har noen agenda, hva hun må ha tenkt og muligens kanskje trodd og følt, om hun har problemer i ekteskapet, stress på jobben, eller kommuniserer med klarsynte Esmeralda som forteller henne hva hun skal gjøre, det kan man alltids mane fram mange slags teorier om. Det blir uansett bare gjetninger, der HI, som har opplevd henne (men ikke snakket med henne), er litt bedre kvalifisert enn oss som bare leser, men likevel temmelig lite fruktbart. Det fører bare til at man gjør en mye større greie ut av det enn nødvendig. Drar du dit så finner du vel ut hvorfor de har invitert datteren din. Noe må dere jo snakke om når dere sitter der likevel. Ser liten vits i å gjette noe mer og gjøre det til en stor sak.

Bare pass på at du ikke overfører din magefølelse og skepsis til din datter, for unger snapper opp sånt veldig fort. Lykke til!

Ja, nettopp det. Jeg har ikke spekulert så mye I hvorfor hun er sånn som hun er mot meg, mer opptatt av hvorfor hun nå inviterer datteren min. Lagde vel egentlig denne tråden både for noen råd men også litt for å høre om andre prioriterer magefølelsen eller velger å "la tvilen komme en til gode". Vi lærer datteren vår å følge magefølelsen.
-Jeg tror som sagt det er en god grunn til at datteren min vil ha med meg. Den kontante måten moren ga beskjed på i gangen om at hun skulle bli med de hjem gjorde henne nok litt nervøs og hun så lettet ut da jeg skjøt inn at jeg ble med.