Det spørs hva man skal sy, dongeri er egentlig ikke spesielt vaskelig for en maskin å takle, det er de humpete flatsømmene som er utfordingen. Det handler mest om teknikk (det sagt; flere modeller takler bare ikke å sy slikt, men da er det en dårlig maskin). Større utfordring har jeg hatt med tettvevd bomullscanvas, cord fløyel av 100 % bomull, ulike ullstoffer, møbelstoffer, stoffer man legger ulike foringer i på baksiden, og lignende.
Modeller med automatisk trådspenning kan være et problem; automatikken gjelder ofte kun en trådtykkelse, litt tynnere, eller litt tykkere enn helt middels kan bli et problem om maskinen ikke er laget for å kunne justere under- og overtråd spenning. Et must er det å kunne justere trykket på syfoten også, samt nålposisjon og manuell styring av sting bredde. Jeg likte ikke når jeg måtte velge sømtype fra et panel, og det ikke var muligheter for å endre hverken sting lengde eller bredde (rimelige maskiner kan være slik). Har man visse planer kan man ta med aktuelle stoffer og trådtyper og prøve et par (noen utsalg har utstillingsmaskiner stående fremme og man får prøvesy).
Hvis man kun skal sy enkle sømmer, hovedsakelig rettsøm, sikksakk, blindsøm kan man gå for en brukt modell. Selv har jeg en gammen maskin som kun syr rettsømm, frem og tilbake, ikke noe annet å velge mellom. Den har vist seg å være en drøm å arbeide med, syr så stille og fint, takler allet typer tråd fra tynneste bomull til såkalt "top stitch", langt fra alle modeller kan sy med den typen tykkelse (dtext 30 -24). Den har sydd alt fra tykke ullstoffer, møblestoffer, tynn chiffon m.m. helt problemfritt.
Det er noen få eldre modeller (før 1980 årene) som har ordentlige strekksømmer (Alle Elna maskiner som tar slike svarte plastikk-skiver for ulike sømmer, vet ikke hva det kalles offisielt), noen Singer modeller fra 70 årene har dem, helt sikkert andre ogs¨å). Bernina hadde ikke elastiske sømmer før opp i 1980 årene, min mor sin Bernina 1130 har dem. Nesten alle nye modeller har elastiske sømmer for tricot (et must for enkelte stoffer med lycra, elastan og slikt), men de er ikke helt det samme som på overlocksmaskiner likevel. Overlocksmaskinene har mulighet for flere tråder og nåler som gir mer avansert løkker og stingmønstre; og mye fortere.
Alle toppmodeller har en haug med innebyggede autofunksjoner i disse dager; overtranspotør, nålitreder, nål opp/ned funksjon, fylle underspolen uten å ta den ut, kneløft, automatisk trådkutter, m.m. Man finner eldre modeller med slike funksjoner, helt fra 1950 og 60 tallet, men nå har mange av toppmodellene alt på en maskin. Det meste klare man seg like bra uten, eller man kan få det som tilleggsutstyr (som nålitreder og overtranspotørfot, kantefot med kniv, etc.).
Tør man snakke åpent om priser vil jeg si det nesten ingen under 6000 som er særlig imponerende. Da kjøper jeg heller en pent brukt modell jeg liker og leverer den inn til service om det trengs. Det siste nye er for eksempel Pfaff Performance 5, eller Bernina 740, veldig fine maskiner men prisene er høy. Husk at mange av de eldre toppmodellene kostet mer enn kr. 10.000 i dagens penger, og det vises kvaliteten.
Uten at jeg helt har lyst å anbefale en bestemt modell i middels prisklasse har jeg altså ikke gått for en toppmodell (det er mye nytt og fint også). Jeg har en litt rimeligere modell med en del sømmer å velge mellom, og i tillegg har funnet frem til et par eldre modeller som er veldig fin å arbede på i tillegg til at de er veldig god på enkelte områder.