[shute]

Ja, tre ganger de siste årene. Vi har vært velkomstfamilie, og dermed ikke hatt dem boende fullt år. De to som var her et helt skoleår hadde vi i 2-3 måneder før de fikk permanent familie, sistemann var her i den australske skoleferien november-januar.

Førstemann var ingen knall-match. Det handlet nok mest om personligheten hans (han byttet vertsfamilie fem ganger etter oss, visst) og en del ting han strevde med. Det gikk nå på et vis.

Andremann var super og vi har god kontakt fremdeles. Tredjemann var også en likandes kar, men veldig ung for alderen.

Jeg kan godt ha utvekslingsstudent igjen, men vi kommer til å vente til egne barn er litt eldre. Det handler mest om at vi mister mye av alenetiden vår med tenåring i hus, og det syntes vi var litt slitsomt.

Tips:
-Tydelige regler og forventninger fra første dag. Gjerne skriftlig, siden det er veldig mye info de skal ta inn i begynnelsen. Type hva man forventer av husarbeid, innetider etc.
-Snakk norsk som hovedspråk fra første dag. Det er ordentlig vrient å bytte når man har etablert engelsk som dialogspråk.
-Etabler kontakt med foreldrene hjemme.

Ja, og så ville jeg vært skeptisk til sørøstasiatiske jenter. Det høres litt ille ut, men vi har jo hatt en del kontakt med andre vertsfamilier de tre gangene vi har hatt student. Det har hatt en tendens til å skjære seg for mange av de som har tatt i mot jenter fra Thailand, Taiwan og Hong Kong. Jeg har hørt at det handler om at mange ikke har en egenmotivasjon for utvekslingen, men at det er noe sosial status og forventninger bak.
Eller kanskje bare for stor kulturkollisjon, ikke vet jeg.

Men det har vært moro, altså! Vi har bedre erfaring med AFS enn med Explorius ifht oppfølging fra organisasjon, men har vel landet på at det er greit å ikke ha veldig store forventninger til det uansett.