[Éowyn]

Jeg er vokst opp på landet på Østlandet. Flyttet til Bergen for å begynne på universitetet der.

Her traff jeg mannen min. Før vi fikk barn bodde vi i sentrum, men så flyttet vi litt utenfor. Men ikke lenger unna enn at vi kan gå til sentrum. Det er dessverre høye boligpriser her, men det er det jo i alle byer. Vi har nå kjøpt oss hus og flytter snart. Huset er i samme område som vi bor i nå, så sønnen min vil gå på samme skole som kameratene fra barnehagen. Det er gåavstand til skolen.

Verken jeg eller mannen min er bergensere så vi har ingen nær familie i nærheten. Det er det store minuset med å bo i Bergen. Vi skulle egentlig flytte østover i fjor sommer, men av diverse grunner ble dette ikke noe av. På den andre siden så trives vi veldig godt her. Her har jeg studievenninner, vi syntes byen er passe stor etc.

Om vi ender opp med å flytte fra Bergen om noen år vet vi ikke. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kommer til å flytte "hjem" igjen. Jeg har aldri trivdes ordentlig på hjemstedet mitt. Jeg har nok innerst inne vært byjente hele tiden (kanskje det er genetisk? ).