[Elin]

Jeg kjenner at jeg blir direkte uvel av denne artikkelen. Er det virkelig mulig at man nærmest forventer tips som butikk-ansatt (jfr. kassa på Baker Hansen)?

og jenta som jobber på Kaffebrenneriet burde vel snart innse at hun bør finne seg en ny (og muligens bedre tariff-betalt) jobb eller gå ned i personlig forbruk, for når man uttaler seg slik som henne så blir jeg ikke annet en flau på hennes vegne:

"Tipsen er enormt viktig for meg. Den utgjør ikke så mye, maks 130 kroner pr. dag, men likevel, sier Ida Amanda Linqvist, som lever av å lage kaffe."

Dvs. at hun månedlig har ca 2000,- ekstra skattefritt, rett i lomma i tillegg til allerede bra lønn.

Jeg kommer ikke under noen omstendigheter til å gi tips til noen som ekspederer meg over disk, og i hvert fall ikke der jeg kjøper kolonialvarer som brød og kaffe.

Jeg tror årsaken til dette kommer fra utlandet. I USA er det nærmest frekt å tipse mindre enn 15% uansett kvaliteten på den service som blir gitt. Man tipser nærmest alle: servitører, taxisjåfører, håndverkere, frisører,hudpleie, piccoloer, rompiker osv.osv. Det skal sies, at de i USA har de en helt annen lønn enn bortskjemte norske servitører. Jeg har selv jobbet som servitør i USA og fastlønnen var $1,80 i timen, så dersom man ikke fikk tips overlevde man simpelthen ikke. Av tipsen jeg fikk måtte jeg betale min busboy (de som rydder og dekker bordene) hovmester og barpersonell. Direktøren for Hotell Continental i Oslo ville innføre dette amerikanske systemet for noen år siden, og servitørene gikk til sak for de ville absolutt ikke dele med seg (til tross for at de er helt og holdent avhengig av hjelpen de får av kollegene sine på kjøkken, hovmester osv. Det forteller ganske mye om hvor mye de tjener i tips, og det forteller litt om hvor grådige de er (for en servitør på Theaterkaféen har ganske sikkert mer enn det femdobbelte av hva en servitør i f.eks. USA har i fastlønn).

Her hvor jeg bor er det, om mulig, enda verre. Her forventer til og med de som jobber i kassen på Burger King og McDonalds tips - og de er så sure at det virker som om de plages på jobb (og i sannhetens navn så gjør de også det, for antillianere innrømmer gjerne at de ikke liker å jobbe....)

Jeg blir skremt av grådighets-kulturen, og i hvert fall når det begynner å bli slike tilstander i Norge hvor alle (i ærlighetens navn) tjener godt.