[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Selvsagt kjenner jeg på det, men det blir også så mye, så for å sikre at familien og jeg har en ålreit ferie har jeg vært nødt til å sile vekk mye mentalt. Familien min var i Frankrike da Nice skjedde, men heldigvis et stykke unna, og jeg merket på meg selv at det ikke utløste samme redsel og tristhet som tidligere. Jeg er mer distansert, rett og slett. Jeg tror det toppet seg for meg etter skytingen på Eagles of Death Metal-konserten i Paris, etter det har jeg mentalt blokket ut mye følelser. Jeg tror ikke det er helt bra, samtidig så er det bra for mitt umiddelbare liv.

Facebook memories satte i gang endel 22. juli, når statuser dukket opp på nytt, og jeg leste endel i avisene også. Men i likhe med dagene rett etter det skjedde så var jeg på ferie med barn, og kunne ikke tillate meg selv å dvele ved det.



Vi har vært i London i sommer, og jeg kjente et stikk av "vilikke!" da det ble skutt på flyplassen i Istanbul. Men så filleristet jeg meg selv, i flere omganger, og fortalte meg selv at de skal virkelig ikke få oppnå det de vil; å innskrenke meg. Så vi dro, og vi hadde supre dager.

Vi ender nok opp med å dra så sant jeg får fri og det blir sikkert greit, men jeg tenker vi nok unngår undergrunnen så langt det lar seg gjøre.