[Carrera]

Jeg er en av disse svake sjelene som dessverre røyket under begge svangerskapene mine. Er mørk sky på min himmel som jeg absolutt hverken forvarer eller er stolt av... Dette var i 1997/1998 og i 2001, så jeg viste jo så godt...

Hvorfor jeg fortsatte å røyke etter at svangerskapene var påvist, det kan man jo spørre om. Jeg viste jo at det ikke var bra, men svakhet og mangel på viljestyrke gjorde at jeg fortsatte. Ikke i samme mengde som før, det må sies. Jeg trappet betraktelig ned, og tok vel kun de røykene jeg virkelig hadde lyst på. Type etter mat og etter/til kaffen. (jada, drakk kaffe også jeg :P ) Lå vel på 3-5 pr dag. Noe som er 3-5 for mye, men uansett langt mindre enn før.

Legen min var selvfølgelig på meg på dette, og oppmuntret til å slutte. Samtidig fikk jeg støtte i at nedtrappingen var et bra tiltak, sånn tross alt. Han sa aldri noe om dette med at det var bedre å røyke litt i stedet for å stresse med det.

Nå var jeg heldig begge gangene. Ikke noe som tydet på at barna var påvirket. Altså, påvirket var de jo, det vet jeg jo, men begge født med normalvekt (3250 en uke før termin, og 3810 en uke over termin), og ingen av de har hatt problemer som kan settes i sammenheng med min idioti. Heldigvis.

Jeg reagerer også når jeg ser gravide røyke. Vi VET jo at dette ikke er bra. Samtidig så får jeg litt medfølelse med de, da jeg selv har vært der, og i min naive verden så tenker jeg at alle jo prøver, men at ikke alle får det til. Og så vet jeg jo også at ikke alle bryr seg og vet, og dermed ikke ofrer det en tanke. Det ER trist.