1. Harry Potter and the Goblet of Fire av J.K. Rowling
Åh, jeg har kost meg sånn med denne boka (delvis i romjula, men siden jeg ikke rakk å bli ferdig får den høre hjemme i 2016-tråden). I starten ble det riktignok litt langtekkelig, teksten kunne vært kortet ned mer, men når historien kom ordentlig igang ble det bra. Og jeg som hadde så sansen for Moody. 
Deilig med en bok uten den evinnelige Quidditchen også, jeg synes det er like drepende kjedelig som fotball og blir omtrent like sur av det.
2. Wuthering Heights av Emily Brontë
Det var på tide at jeg leste denne, og nå som jeg har brukt nesten hele helga i mitt eget lille WH-univers, sitter jeg igjen med at jeg fascineres av historien, men på et vis som er litt vanskelig å sette fingeren på. Det er jo en tragisk bukett av karakterer, uten at det gjør noe ekstraordinært inntrykk på meg. Men det er en ganske realistisk utvikling innenfor det lille miljøet på Wuthering Heights, synes jeg, og interessant nok. Jeg ser absolutt ingen sjarm i Heathcliff, og er etterpåklok-overrasket over at jeg vet at mange gjør det. Han irriterer meg ikke, men er jo en grusom figur. Catherine derimot, er utrolig irriterende, det samme er Linton. Siden jeg har lest en teori her inne om at de fleste som irriterer seg over Catherine liker Jane Eyre godt, må jeg selvfølgelig få lest den veldig snart (men er det mulig å ikke irritere seg over Catherine?).
3. Purity av Jonathan Franzen
Konklusjonen nå, når jeg klapper den sammen, er at jeg liker den. Underveis var jeg i tvil, spesielt var jeg skeptisk til fremstillingen av Andreas Wolf og det jeg tidvis synes blir for en for beskrivende måte å skrive på. På slutten ble historien sydd sammen på en måte jeg igrunnen fikk sansen for, og jeg synes kanskje spesielt at den har noen interessante kvinnelige karakterer. Håper boka blir valgt ut i en lesesirkeldiskusjon snart.
4. Harry Potter and the Order of the Phoenix av J.K. Rowling
Sirius! Ellers venter jeg fortsatt på at Snape skal bli likanes, slik jeg har fått inntrykk av at han skal bli på et tidspunkt.
5. Harry Potter and the Half-Blood Prince av J.K. Rowling
Eh, okei, jeg tok feil. 
Jeg synes spesielt slutten var fantastisk, og selvfølgelig (igjen) x mange, og jeg veksler mellom å forte meg og å hale ut starten på den aller siste, "vanlige" boka i serien.
6. Harry Potter and the Deathly Hallows av J.K. Rowling
Etter å ha vært fullstendig utilgjengelig for alle rundt meg mens jeg leste boka, måtte jeg selvfølgelig bruke endel tid på å lese masse om hva andre har skrevet om den da jeg var ferdig. Og nå går det helt rundt for meg, og jeg må fordøye litt. Men, superkjappe kommentarer til hva jeg har lest andre har ment noe om: jeg savnet ikke mer om Draco, jeg synes ikke han er så voldsomt interessant. Merkelig nok tenkte jeg ikke over at teltturen var for lang, slik mange synes, jeg tror jeg syntes det viste litt av hjelpesløsheten de følte på. Litt sånn Prosessen. () Jeg savnet Hogwarts, men syntes samtidig det var fint at hun ikke fulgte nøyaktig samme oppskrift som i de andre bøkene, som jeg gikk litt lei (Privet Drive - Hogwarts - Privet Drive). Det beste synes jeg nok er at hun skildrer karakterene som såpass sammensatte, med både godt, ondt og flaks. Det kommer jo tydeligere frem mot slutten. Jeg virkelig elsker at Harry ikke er en typisk helt, og jeg ble så glad i Neville. Jeg skjønte til slutt hva folk mente med at Snape ikke var så verst, men jeg falt ikke. Ser fortsatt ikke sjarmen (ja, jeg fikk med meg hva han hadde gjort!). Og ja, jeg elsket den (ifølge mange) sentimentale epilogen. 
7.Harry Potter and the Cursed Child av J.K. Rowling
Siden jeg elsket epilogen i DH ble jeg selvsagt ganske happy for denne. Jeg synes at tidsmaskinideen er litt lite spennende/gøy (det er en grunn til at jeg leser fantasy og ikke sci-fi!), men Scorpius og Scorpius/Albus var fine, og ikke minst at historien handlet om dem, og ikke om for eksempel James. Jeg ble litt rystet over hvor kjip det gikk an å la Harry få bli, og slutten var litt for enkel (men så er jeg også en slik som gjerne hadde sett at Harry faktisk måtte dø for saken). Jeg leste den litt for fort, da, så jeg skal lese den igjen. Men ja, fin tekst!