Sv: Hvorfor er vi så sure og negative og smålige?
Jeg driver på og stalker noen grupper og personer på Facebook som gjør meg både mørkeredd og bekymret for hvilke mennesker som vandrer fritt rundt oss. Kjæresten sier det er lite smart, men jeg blir så fascinert at jeg ikke klarer å la være heller. Det får jo kommentarfeltene til å bli hyggelige (nei, det er ikke snakk om høyrekestreme, det går en grense for hva jeg vil utsette meg selv for).
Ellers er jeg mer der Niobe er - det er det positive som kommer på veggen. Og hjelpes, jeg er jo der selv. Det et virkelig ikke sånn at jeg kan dele de tingene som jeg av og til skulle ønske jeg kunne lire ut av meg. Så da blir det det som er hyggelig og positivt, både om meg og andre. Men s jeg chatter med venninner og kjæresten om de statusen jeg egentlig skulle ha lagt ut.
Men. Det betyr jo ikke at se hyggelige ikke er ekte. Det er jo ikke løgn, juks og bedrag. Jeg lyver aldri. Når jeg poster hyggelige bilder og "Life is good", da ER livet godt.
Og det er jo ikke alt godt jeg kan poste heller.
__________________
Now it's nothing but MY way!
|