[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Kan du utdype troen på godhet og ondskap som noe som er basert på personlighet? Tenker du at noen mennesker er født med mer onde tilbøyeligheter enn andre eller at alt har med opplevelser og erfaringer å gjøre?

Jeg tror ikke på medfødte onde og gode egenskaper. Jeg tror på personlighetstrekk som hvis de blir møtt på en bestemt måte, kan gjøre at mennesker utvikler det ene eller det andre. Det er enormt mange ulike sammensetninger som gir ulikt utfall, og vår personligher er en av ingrediensene. Alle former for ytre påvirkning andre. Arv en tredje. Osv. osv.
Jeg tror også på en større sammenheng enn at mennesket er målet i seg selv, men den er mer økologisk og knyttet til jorda og universet, ikke en kraft utenfra. Når det er sagt, så mener jeg at vi ikke har noe mer enn den tida vi har på jorda, vi er en del av et kretsløp og vi skylder oss selv og dem rundt oss å gjøre det beste ut av det, samtidig som vi sørger for å gi fra oss noe bra til kommende generasjoner. Hadde jeg trodd på et bedre liv etter døden kunne vi jo egentlig bare utryddet oss selv, for det blir bedre etterpå uansett. Så i alle praktiske henseende så er mennesket vi er i dag målet for hver enkelt, og samspillet oss i mellom.

Alle disse ingrediensene tror jeg også henger sammen med om man blir religiøs eller ikke også. Simpelt eksempel (jeg vet at det kan være mer komplisert enn det, altså): Jeg begynner nesten alltid å grine når jeg hører (god) gospelmusikk. Jeg kan hikstegråte under gudstjenster der musikken er god, stemningen er god og man ser folk ha en glede i troen sin. Hadde jeg hatt mer anlegg (eller oppdragelse) til å bli religiøs, ser jeg at det veldig lett kan tolkes som en religiøs opplevelse. Men for meg er det ikke det. Det er bare øyeblikkets vakkerhet.