Nå er jeg plutselig mor til en 18-åring. Bursdag søndag, men kl fem over tolv sto de klar for å komme inn på disko (kaller de det nu fortiden? ) Så nå er det bare å holde seg våken og vente på beskjed om når de skal hentes. Jeg er nemlig den kule mora som gidder slikt. Det er utrolig rart hvor fort tiden har gått og også hvor mye vi har gjort og opplevd. Jeg tenker også på alle små og store bekymringer det har vært underveis. Både reelle ting og krisemaksimering som har foregått inne i hodet mitt. Men jeg er ganske stolt når jeg nå ser på den flotte unge mannen som har så mange gode verdier, som er åpen og ærlig med oss. En som nettopp har fått sin første kjæreste som jeg ser at han behandler med så mye respekt og omtanke som man kan ønske seg. Jeg har gjort et par ting riktig underveis.
