[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Ironisk distanse funker delvis.

Jeg har jo aldri passet inn i de små lokalsamfunnene her. Og kommer aldri til å gjøre det. Men jeg har "mine" folk, og jeg har ganske stort nettverk. Jeg velger å være med de som jeg kjenner jeg går overens med, også er jeg høflig selvsagt mot resten, men holder de litt på avstand.

Men jeg merker stor forskjell etter at jeg fikk barn på skolen. Ble kjent med noen foreldre i barnehage-alder også, men det var etter skolestart og mer aktiviteter at vi foreldrene er mer "ristet sammen".

Barndomsvennene mine er der enda, men jeg har mindre og mindre kontakt, men de ER nå der, og vi vet at vi stiller opp hvis det er noe.

Jeg blir jo aldri A4, og det er helt greit, og jeg gir mer eller mindre beng i hva folk tenker og mener. Og jeg merker at ettersom jeg ikke tar det så tung, og jeg svarer hvis folk spør, så er det eksremt lite "baksnakking" også.
Jeg ER liksom hun lesbiske alenemora med han ungen som enda sitter i vogn og snakker som en foss, og sånn er det bare.

Innimellom elsker jeg bygda mi og noen ganger hater jeg den, men mesteparten av tiden så trives jeg og tenker at vi har også funnet vår plass i galskapen.

Jeg var ikke A4 da vi bodde i Oslo heller. Jeg husker jeg grudde meg som en hund til første barselgruppe med Storebror. Tenk om noen sa noe om at vi var to damer?
2 1/2 år etterpå når det var første barselgruppe med Lillesøster, og her oppe, var jeg mer sånn "Ja, har de nå et problem med det - so be it"