[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Joda det er vel neppe noen som er perfekte....

Men når forbruk blir en livsstil, et fellesskap og en livsholdning - da mener jeg at man godt kan få lov å si i fra at dette ikke er greit og at folk er på villspor.

Det handler ikke så mye om at man kjøper eller hva man kjøper, men at man så til de grader "degger" for denne livsstilen. Og forsvarer sin rett til forbruk med nebb og klør, og også sender ut ganske klare negative signaler til dem som ikke er med på karusellen.

En ting er at de gjør det selv, men slik jeg ser det så er denne "vognmafiaen" med for å legge premisser for ganske mange. Hvordan påvirker dette de andre mødre og for ikke å snakke om disse barna som etterhvert vokser opp?

Jeg synes faktisk at man har et ansvar utenfor sin egen nese - både for forbruk og for holdninger.

Vogndebatten har to sider, slik jeg ser det.

1. Det vitner om unødvendig høyt forbruk. Det er ikke bra - men sannelig ikke verre enn de aller fleste andre i Norge, som også har et unødvendig høyt forbruk.

2. Holdningen til verdien av materielle ting. Dette at man mener man selv får høyere verdi av å eie noe av et spesielt merke, dette at andre som ikke eier det samme, kan latterliggjøres, dette at å eie blir langt viktigere enn det strengt tatt burde være - og den effekten en slik tankegang har på egne barn og andre mennesker. Når det gjelder dette, tror jeg mange har en langt sterkere sak når de kritiserer - mange er nemlig flinkere enn dette når det gjelder å se hva som er de virkelige verdiene i ett menneskeliv.

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Det er vel ikke noe værre å være vogngal enn skogal?

Jeg er ikke det førstnevnte. Jeg blir ikke ør av tanken på barneutstyr. Jeg har kjøpt en vogn, anser den ikke som helt perfekt, men som grei skuring. Jeg har betalt mye for den og beholder den av den grunn.

Sko derimot: Jeg kan bli litt ør. Nesten slik at jeg føler meg litt beruset. Ikke nok med det, men om jeg i tillegg gjør et varp (prøvepar er ofte i min størrelse og er ofte billige) liker jeg det enda bedre. For meg er det ikke nødvendigvis kvalitet (selv om jeg stort sett kun har skinnsko), men pris...så jeg kan kjøpe flere med litt bedre samvittighet.

Det er jo helt politisk ukorrekt - men jeg skal ha for at jeg i det minste slår av lysene, passer på at vi ikke har vann som drypper/do som renner, sorterer søpla mi og sånn.

Å sitte og mene at man har forstått det mens andre ikke har gjort det, er jo bare tåpelig når det kommer til slike ting. - Å komme med refleksjoner i håp om at noen skal ta til vett er jo en annen ting.....

Nei, det er nettopp ikke noe verre å være vogngal enn skogal. Eller klesgal. Eller designmøbelgal. Eller bilgal. Eller interiørgal.

Og da er det faltisk GRENSER for hvor krass og bedrevitersk man kan være med andre.

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg kan ikkje tvinge folk til å leve etter livshaldningar som er gode for miljøet, men eg kan dele av det eg veit i eit førsøk på å få folk til å ønske å ha slie livshaldningar.

Det er jo nettopp dette jeg prøver å si - vi kan dele av det vi vet, inspirere, utfordre, opplyse og oppmuntre.

Å tillate seg å irettesette og kritisere derimot... Det vitner om dårlig selvinnsikt og dårlig folkeskikk.

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg synes det blir feil å si at man ikke kan kritisere andre så lenge man selv er en del av overforbruket. Hvorfor ikke?
Poenget mitt er hvertfall at jeg vil sette fokus på den vanvittige materialismen og i barneutstyrs-sammenhenger forstår jeg ikke behovet. Det betyr ikke at de jeg himler med øynene over ikke himler med sine øyne over at vi har to biler, men det handler om å sette fokus på et problem som blir større.

Selvsagt kan man være ydmyk i forhold til sin egen situasjon og ikke dømme andre, men på et diskusjonsforum som dette blir det lett temperatur og det er kjapt å bli misforstått i kampens hete. Det synes jeg er noe av det som er morsomt med forum som dette.

Nei, man kan virkelig ikke kritisere andre når man ikke er bedre selv.
Her tillater jeg meg å sitere Bauche for andre gang:

Å sitte og mene at man har forstått det mens andre ikke har gjort det, er jo bare tåpelig når det kommer til slike ting. - Å komme med refleksjoner i håp om at noen skal ta til vett er jo en annen ting

Hvorfor skal man absolutt himle med øynene over hverandre?
Hva godt har noen gang kritikk, latterliggjøring og fordømming av andre noen gang ført med seg?

Jeg synes ikke det er misforståelser og fordømming av andre som gjør en diskusjon morsom og interessant, akkurat.

Man kan godt diskutere og argumentere for egne synspunkt uten å latterliggjøre andres.
Refleksjon, kunnskap, selvinnsikt, humor, tydelighet og vidd - det er det som gjør en diskusjon interessant, morsom og utviklende.