[emm]

Aner ikke hva jeg skal mene om dette, men artikkelen fra Budstikka synes jeg var langt over streken. Dette kunne vært ført i pennen på en langt bedre måte, om målet var å gi en partsopplysning for at jentene skal få fred for anklagene fra presse og bok. Pressen har fra første stund oppført seg som gribber, og de burde virkelig kunne ligge litt mer bakpå hele veien.

Barna i Odinsaken måtte også tåle sitt, og hvordan en tenåring velger å ta livet sitt, fort eller langsomt, har da ingenting med saken å gjøre. Man må ikke gå etter barna i disse sakene. Man bør ikke gå etter noen, men la etterforskningen konkludere og gjøre arbeidet sitt. Og man må la en tydelig forstyrret mor i fred, noen må faktisk beskyttes fra seg selv, men det synes ikke være noe pressen gjør lenger.

Som en digresjon, uavhengig av denne saken. Mobbing kan faktisk bli tatt opp, og meldt inn i mange omganger, sågar være tema i utviklingssamtaler. Uten at et eneste ord om det er ført i pennen. Dette vet jeg. Og som foreldre kan det faktisk hende man forsøker å finne veier ut av det, som ikke skal bli så dramatiske. Å melde fra forverrer dessverre ofte situasjonen for den det gjelder, noe til de grader. Da er man i gang. Også kommer "bygdesladderen" på toppen, for vi har alle et behov for å fortelle omverdenen at barnet mitt er "supergrei TM", og da er det jo fint å slenge på litt dritt om den "rare familien" som lager så mye støy og ståk om småting, for å underbygge hvor bra og velfungerende ens eget barn "supergrei TM" er. Etter FAU møter og gjennomgang av både det ene og det andre får Budstikka-artikkelen meg til å grøsse langt inn i margen, den går ALT for langt.