[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

til å tenke at det å oppleve andres forkynnelse, altså delta i reelle gudstjenester, fredagsbønn, osv, det er en del av almenndannelsen. Jeg syns det er rart at man tenker at det å ha vært i et kirkerom MENS det bes, synges, spilles orgel, prekes, messes og døpes ikke er en veldig snedig kjennskap å ha om livet i dette landet.

Jeg tror det er ingen som er uenige med deg i dette. Forskjellen ligger i flere ting for meg.

For det første er det hvordan det hele formidles, og hvordan elevgruppen blir oppfattet. Elevegruppen i skolegudstjenester er ikke observatører. De blir talt til som om de var kristne, og gudstjenesten er rettet mot dem. De blir en del av gudstjenesten, og er gudstjenestens mål. Når elever fra en skole er tilstede under seremonier i andre gudshus blir de ikke talt til med en oppfattelse av at de tilhører meningheten. De observerer.

Det andre er monopolet. Det er kun de kristne som har tilgang på skolebarn, minst en gang i året hvert eneste år, for å innlemme dem i et religiøst rituale.

Det tredje er utenforskapet det skaper, nettopp på grunn av dette monopolet. Alternativene blir for alle andre, hvor av ingen får noe spesielt for seg.