[007]

Jeg skjønner hva du mener, Lille*My, og jeg er en av dem du sikter til ang. kosen. Men ikke typen som hyler om at kulturarven går tapt om man dropper skolegudstjenesten.

Jeg har gode barndomsminner fra skolegudstjenestene. Juletreet, sangene, elever som fikk tenne lys og lese juleevangeliet, den gamle presten vår som var litt teit i forsøket på å være hipp og kul, skjørt og støvletter, fnising fra elevene og strenge blikk fra lærerne og til slutt mektige Deilig er jorden.

Jeg liker stemningen på skolegudstjenestene fremdeles, men jeg føler meg blasfemisk når jeg deltar. (Jeg jobber som lærer.) Jeg folder ikke hendene, jeg ber ikke, jeg sier ikke trosbekjennelsen, jeg synger ikke på fellesretualet ved kyrie og halleluja og jeg deltar kun på et fåtall av sangene. Jeg kjeder vettet av meg når presten taler, og juleevangeliet er kun ord jeg har hørt nok ganger til at jeg kan det utenat. Og jeg føler meg hyklerisk når jeg fremdeles nyter Deilig er jorden, all den tid jeg ikke synes guds himmel er prektig.

Elevene registrerer at jeg er passiv deltaker og hvert år for jeg spørsmål om hvorfor. Og hvert år forteller jeg at det er feil for meg å delta aktiv, i og med at jeg ikke tror på noe av det som blir sagt og at jeg velger å la være i respekt for de som tror.

Jeg er veldig for skolegudstjenester, men ikke i skoletiden. Og klart Høyre kjører på med kulturarv, grunnverdier og nei til salg av Fedrelandet. All for å tilfredsstille samarbeidspartiene og for å trekke/holde på velgerne.
Men så spørs det da, om ikke Erna bommet litt i år. Kanskje hun skulle konsentrert seg om jordisk gods og gull i budskjettet i stedet for å fronte at skolen, (som skal styrkes, må vite), atter en gang skal ta over foreldrenes jobb.