[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg forstår ikke dette med at det skal være respektløst å møte opp i sammenhenger man ikke føler seg hjemme i. Er det respektløst andre veien? Hvis man mener små barn bør døpes, er det respektløst å møte opp i noens navnefest? Jeg synes oftere det er andre veien rundt, at det mest respektløse er å utebli der man er ønsket. Jeg liker ikke å bli tatt sånne hensyn til i hvertfall.

Der har du misforstått fullstendig. Jeg har aldri sagt eller ment at det respektløst å møte opp, og kan ikke se at noen andre har sagt det. Jeg har aldri ment at det er respektløst verken å være til stede i barnedåp, bryllup eller i vanlig gudstjeneste. Det jeg snakker om som respektløst er å f.eks love å oppdra barnet i kristen tro, når man vet at man ikke kommer til å gjøre det. Til en viss grad også å døpe barnet, og late som om man synes det er noe hellig over vannet og prestens velsignelse, når man ikke synes det. Det vil si benytte seg av en religions ritualer som ramme om egen feiring, fordi man synes det er koselig, når innholdet ikke betyr noe.

Jeg føler meg heller ikke vel med å ramse opp trosbekjennelser eller delta i bønn, sammen med folk som tar det seriøst, når jeg selv ikke gjør det. De som tror bryr seg tydeligvis ikke, men jeg føler meg fortsatt ikke vel med det selv, siden jeg ville følt meg skinnhellig og falsk, og det ønsker jeg ikke å være.

Men det hindrer verken meg eller mine barn i å delta på julegudstjenester, man sier jo bare det man vil. Det var et innspill til Guavas spørsmål om hva som er problemet med å delta aktivt i religiøse handlinger som ikketroende, og egentlig langt på siden av det som var diskusjonen.