[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg føler det personlig omtrent som du beskriver det her, Polyanna.

Men jeg synes det er viktig å forstå og helst respektere (ikke at jeg mener du er respektløs, altså, Poly) at grensen for hva man føler det er greit og ugreit å delta på kan variere, både blant ateister og blant ymse religiøse. Det at jeg som ikketroende synes det er greit å være til stede på en gudstjeneste, men ugreit å delta i nattverd, betyr jo ikke at det dermed er opplest og vedtatt at slik er det, og der er grensen, for ikketroende. Og det at én kristen kan synes det er helt greit å delta i jødiske eller buddhistiske ritualer - eller for den del synes det er helt uproblematisk at ikkekristne "bruker" kristne ritualer og tro som nostalgisk kos - betyr jo ikke at det dermed er fastslått eller universelt sant at disse tingene er uproblematiske for alle.

Ja, jeg mente virkelig ikke å presentere det som noen fasit.

Jeg syns det var interessant å stoppe og kjenne etter. Akkurat hvor min grense går, og hvorfor. Jeg syns det er helt ok om folk har null kvaler med å stå og si høyt "JEG TROR PÅ DEN HELLIGE ÅND!" uten at de gjør det, eller om andre gruer seg til å synge med i salmer. Og litt interessant å høre om hvor de trekker grensen og hvorfor.