[Polyanna]

Jeg måtte gå to runder før jeg døpte barna mine.

Barnedåp valgte vi pga far og slekta for øvrig, som syns det var viktig, mens det for meg ikke var annet enn en hvilkensomhelst feiring av det nye barnet. Derimot var det viktig for meg at jeg hadde snakket med presten på forhånd om mitt ståsted (første prest var slektning og venn, så der var standpunktet godt kjent på forhånd. ) og at det ikke var JEG som skulle si "ja" på spørsmålet om å oppsede barnet i kristen forsakelse og tro. Da var det greit for MEG.

At jeg valgte å være fadder for en mine yngre nevøer er kanskje litt vanskeligere å forklare, jeg tror jeg vil skylde på ammetåke, det var midt i de verste kaossøvnløshetsårene. Faktisk hadde jeg glemt hele faddergreiene til jeg ble minnet på det et par år senere. Jeg husker faktisk ikke hverken at jeg ble spurt, hva jeg tenkte, at jeg sa ja, eller noe fra seremonien.