[Input]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Det aller viktigste er at barna opplever at foreldrene er villige til å høre på hvis barn syns alkohol er vanskelig og/eller skummelt. Og, ikke minst, ta hensyn til det.

Jeg har vokst opp med en far som aldri var edru. Han var nok heller aldri full, men han var som sagt aldri edru. Jeg måtte bli voksen og oppleve andre voksnes "sunne" alkoholbruk før jeg skjønte at faren min var alkoholiker. For meg var det normalen. I ettertid ser jeg at det var helt uansvarlig å la faren min ha ansvar for barn. Jeg tenker derfor at barns "der og da"-opplevelser ikke nødvendigvis er så veldig relevant.