[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Du skal ikke undervurdere misunnelse. Misunnelse er i langt større grad en årsak enn vi ønsker å tilkjennegi og akseptere for oss selv, og andre. Hvem skulle noensinne få seg til å si "Ja, jeg er misunnelig - det innrømmer jeg glatt!".... Ikke så veldig mange tror jeg. Det er da mye mer behagelig og selvtilfredsstillende å skylde på alle andre ting.

Det er mulig at jeg er annerledes laga enn folk flest, men jeg er ikke redd for å innrømme at jeg er misunnelig på noe.

Jeg er misunnelig på dem som har unge, spreke besteforeldre i nærheten som er levende engasjert i ungenes liv og levnet og som faktisk ville ha sett meg og mannen min av og til også. Det har ikke vi.

Jeg er misunnelig på dem som har trygge barnevakter lett tilgjengelig, sånn at ikke en kinotur eller en bursdagsinvitasjon virker som et uoverkommelig prosjekt.

Jeg er misunnelig på dem som har mer overskudd, tid og krefter enn meg og som har kustus nok på seg selv til å trene jevnlig.

Det jeg ikke er misunnelig på er materielle ting. Både fordi vi har det romslig selv og fordi jeg ikke er så opptatt av ting og alldeles ikke aner hva naboene/vennekretsen har eller ikke har. Jeg aner virkelig ikke hva slags bil naboene kjører, ikke hva slags biler venninnene mine har en gang. Hvis jeg aner hva noe som noen har koster, er det fordi de har fortalt meg det, ikke fordi jeg har spurt.