[Line*]

Eh...jeg insinuerer ingenting med dette, altså.
Det er ren, skjær nysgjerrighet.
Som alenemor i mange år, med to barn og jobb i flere perioder samt skolegang/studier, vet jeg også litt om dårlig samvittighet og denslags. Jeg skjønner bare ikke helt hvordan dere får det til.

Og jeg var heller ikke typen "lekemamma". Jeg er fryktelig lite flink til å leke, jeg var fryktelig flink til å lære barna mine å vente, tenke, dele og alt det der.
Men tiden, hvor ble den av, liksom?

Mulig jeg prioriterte stearinlys og et glass vin da barna endelig var i seng.


Så har vi jo dette med barn og fritidsinteresser.
Det var et svare styr når den ene skulle på håndballl, Nanbudo, og gud vet hva opp gjennom årene.
Jeg vet selv hvor viktig jeg syntes det var da mine foreldre var på kamper, etc.
Den andre hadde HELT andre interesser, og fritiden DERES måtte gå foran min.
Synes dere det er viktig?
Og tenker dere på at barn kanskje ikke trenger 2-5 fritidssysler? Det KAN bli stressende for alle parter...

Bare noen betrakninger, og som sagt: Nysgjerrighet!