[Inagh]

Da jeg nevnte for en lege at jeg tok med Lillemann til kiropraktor for å få hjelp med kolikken hans, lo hun godt og lenge. "Ja ja, det skader ham ikke, men unger blir ikke bra av kolikk pga en kiropraktor!"

Mon tro hvor mange mammaer jeg kjenner etterhvert, hvis kolikkplagede barn helt tilfeldigvis har blitt friske av kolikken etter to behandlinger hos kiropraktor...

Man kan tro - og man kan velge å ikke tro, både på det ene og det andre. Man kan ha ulike syn på dette og hint. Det viktigste er at man klarer å respektere hverandres meninger og hverandres syn på saker, uten å komme med nedlatende bemerkninger og en ovenfra-og-ned holdning fordi man er uenige.

Jeg syns det blir trist når man begynner å blande inn ting som overgrep mot barn i en debatt om man tror på noe overnaturlig. Overgrep - det være seg i form av seksuelt misbruk, kjønnslemlestelse, stryking av bryster og det som verre kan være - er etisk forkastelig, det er forbudt og en forbrytelse mot barn. Det er mulig det er noen kulturer som ser på dette som helt ok, men disse kulturene må motvirkes og opplyses.

Å ha en tro på at det finnes hjelpere, at Gud, Allah, Budda - engler - you name it - omgir oss, kan muligens for mange virke som idioti. Mange krever klare svar - og kan det ikke bevises, er det overhodet ikke noen grunn til å tro på det.

Andre tror det finnes noe overnaturlig, noe uforklarlig. Noen finner faktisk hjelp og støtte i dette også. Min mor var en dypt kristen dame. Da hun døde var hun fornøyd med livet sitt, og glad for at nå skulle hun hjem. Jeg vil våge å si hun fikk en god og verdig avslutning på livet, ikke i redsel, men i lykke.

Jeg er ikke kristen - men skulle jeg da avfeie min mors kristendom som tull og tøys. Skal jeg avfeie hennes lykke over å dø i en kristen tro? Hvem er jeg til å avfeie andres føleser? Jeg deler ikke hennes syn - men jeg respekterer hennes syn, på samme måte som mine foreldre bestandig har vist respekt for at min bror og jeg forkastet den kristne tro vi ble oppdratt i.

Ære være dem som tror - eller ikke tror. De gir grobunn for mang en god diskusjon. Så lenge diskusjonen går på et saklig plan, med gjensidig respekt.