Sv: Å spørre folk om å holde homeparty
Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.
Jeg kjøpte typisk en kg fiskekaker på døra til 200 kr nå. Liker ikke det ei gang. Dessuten er jeg vegetarianer. Så feig er jeg på nei.
Du må øve inn min fars standardfrase. Gjenta etter meg: "Nei takk, jeg har ikke katt". Smil og lukk døra. (Pappa har for øvrig katt, sjøl om den er min på papiret og han ikke egentlig vil ha noe befatning med den. )
Jeg liker ikke sånn oppsøkende salg, det gjør meg bare fast bestemt på at jeg ikke skal ha noe. Jeg synes nok det er litt bedre med en standardmelding der det går tydelig fram at man ikke må svare, det er kjipere når det er type mamma fra eldstemanns barselgruppe som spør hvordan det går, skryter av lillebror som hun aldri har sett, og så kommer trekkende med Tupperwareboksene sine. Da føler jeg at jeg må svare... (Men takker uansett nei.) De eneste homepartyene jeg går på er de der vertinna er noen jeg hadde lyst til å treffe uansett, og da er jeg skamløs nok til å ikke nødvendigvis kjøpe noe.
Det verste var dog han fra Adams matkasse som ikke ville ta nei for et nei. Jeg sto og planta epletrær og var bare på vei rundt hjørnet for å hente en bedre spade, da jeg gikk rett på ham, på min egen tomt. Til slutt måtte jeg bare snu ryggen til og gå rundt hjørnet igjen, etter å ha forsøkt å overbevise ham om at jeg 1) liker å planlegge middagene mine sjøl, 2) dyrker grønnsakene mine sjøl, og 3) kjøper kjøtt fra en bonde jeg kjenner. (Alt er sant til en viss grad...) Så fikk han bare henge i innkjørselen min aleine...
Ellers enig med røkla. Synes man skal være litt forsiktig med markedsføring mot private nettverk.
__________________
"These books gave Matilda a hopeful and comforting message: You are not alone."
— Roald Dahl, Matilda
|