[Inagh]

Jeg er veldig fornøyd med å bo i Norge. Vi har gode velferdsordninger og de fleste har gode levekår. Vi har et forholdsvis trygt land og folk kan si sin menig fritt, uten redsel for forfølgelse.

Jeg er også veldig glad i årstidene våre. Høsten er vakker med sine farger og skarpe, klare luft. Jeg hater den kalde, snøtunge vinteren - og det er godt, for da blir jeg så inderlig glad når våren kommer! Når snøen smelter, hestehoven titter opp og bjørka får sine første små musører. Da blir jeg så glad at jeg nesten sprekker. Sommeren er deilig, og den jeg lever for om vinteren - så ja - jeg er glad i alle årstidene våre.

Jeg er også veldig glad jeg bor i den kommunen jeg bor i. Vi har en sønn med store spesielle behov. Fra Lillemann ble født og fikk en diagnose, har vi blitt møtt med forståelse, støtte og hjelp fra diverse kommunale instanser. Lillemann får god oppfølging i barnehage, han har en ansvarsgruppe som fungerer og et flott avlastningstilbud. Alt dette har kommet i stand uten at vi som foreldre har måtte kjempe en eneste kamp for våre rettigheter.

Dette er noe vi dessverre ikke har som en selvfølge her i landet, og en av de tingene jeg ikke er fornøyd med når det gjelder Norge som stat. Det er så vilkårlig hva man har krav på når man har et sykt barn - det blir som et lotteri, og vi er utrolig heldige som vant førstepremien, føler jeg - da vi bor i en kommune med ressurser og vilje til å hjelpe foreldre som oss.

Jeg er også kjempeglad i stedet vi bor lokalt. Vi bor på et lite tettsted i pendleavstand til både Oslo og Drammen. Vi har alt vi behøver av kulturtilbud i nærheten. Vi har familie og venner i nærheten. Vi bor i et passe stort hus, med en passe stor hage - i gangavstand til både barnehager og skoler uten å måtte krysse så mye som en bilvei.

Jo - alt i alt er jeg kjempefornøhyd med stedet hvor jeg bor.