[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Noe av problemet i forhold til å etterprøve en del former for alternativ medisin er fordi kriteriene for dokumentasjon er preget av vår måte å tenke medisin og kropp på. Det finnes ualminnelig mye litteratur og forskning på en del alternative behandlingsformer, særlig innenfor kinesisk medisin.

Eksempelvis er det vanskelig å dokumentere effekten av akupunkturbehandling i forhold til ørebetennelse uten å ta med grunntenkningen i kinesisk medisin. Tanken om meridianer, balanse, yin/yang osv. er så viktig for å forstå dette at det er umulig å dokumentere uten å hadde med. Ganske mange leger og forskere har prøvd å integrere disse to tankesettene, men det er vanskelig.
Innenfor kinesisk tradisjon kan det likeledes veldig vanskelig å akseptere vestlig skolemedisinsk forskning og dens ganske ensidige fokus (generalisert sagt) på helbredelse av enkeltorgan.

Jah! Nemlig!

Les dette én gang til, og la det synke inn, alle sammen.

Hvorfor skal vestlig skolemedisin være målestokk for hvor godt alternativ medisin virker?
Det er et så merkelig og trangsynt utgangspunkt at vestlig medisin sitter på den store sannheten, og dens måleenheter og forskningsmetoder er nåleøyet annet skal passere gjennom.

Hva med å sette enkelte behandlingsformer eller kurer innenfor skolemedisin på prøve etter østlig medisinsk målestokk?
Kanskje hadde de fallt igjennom. Fordi de kanskje hadde vist seg å kun behandle symptomer og ikke årsaken. Eller fordi bivirkningene var større enn virkningen. Eller fordi behandlingen eller kuren kanskje gjorde kroppens ubalanser enda større.

Det er så forunderlig at mange velger å snakke om vestlig skolemedisin som om den var ufeilbar. Det er den da slett ikke.
Den har store feil og mangler.
Jeg har flere kroniske - om ikke alvorlige plager - som skolemedisin ikke kan tilby annet enn symptombehandling for. Og i lengden vil denne symptombehandlingen også føre til bivirkningsplager.
Det er ikke mye å skryte av.

Jeg er på mange måter langt mer imponert over østlig medisin der grunntanken er å rette opp kroppens balanse , både fysisk og psykisk.

Og for meg blir også diskusjonen mindre interessant når den går over i svart/hvitt.
Om man er åpen for alternativ medisin, så blir man beskyldt for å ikke være "for" skolemedisin. Så tåpelig. Kjenner ingen, jeg, som ikke er innom fastlegen sin i ny og ne. Men hvorfor skulle det ene utelukke det andre?

Er det noen som forventer at man skal velge en pedagogisk guru man må følge rådene til i tykt og tynt i barneoppdragelsen?
Forventes man å finne seg ett feriested man reiser til år på år, en hobby som skal tilfredsstille kreative behov livet ut, og en litterær sjanger man får velge bøker blant?

Vi har ulike behov og ønsker gjennom livet. Vi er i ulike stadier og møter ulike utfordringer på helsefronten som ellers i livet.
Jeg tar ansvar for min helse.
Og som en direkte følge av det, slår jeg meg ikke til ro med et helseproblem om ikke fastlegen min kan kurere det.
Da vurderer jeg om livsstilsendringer, psyke eller emosjonelle problemer kan spille inn - kan jeg gjøre endrineg i eget liv som vil hjelpe? Klarer jeg det alene, eller trenger jeg hjelp til det? Finnes det en alternativ behandlingsform som kan hjelpe?

At det er mange alternative behandlingsformer som kan behandle eller kurere mange sykdommer eller ubalanser i kroppen ( uten at den så mye omtalte placeboeffekten trenger å ha så mye som en lillefinger med i spillet), det er jeg personlig 100% sikker på.

Anbefaller alle å lese "Helbred deg selv" av Susanna Ehdin.
Hun er utdannet imunolog, og har den skolemedisinke ballasten på plass.

Omtale:
Målet med denne boka er å bygge bro mellom den etablerte medisinen og alternativ behandling. Det handler om en ny måte å se på oss mennesker på, et helhetssyn der kropp og sjel må balansere. I oss har vi en naturlig kraft som gjør at vi helbredes og holder oss friske. For at selvhelbredelsen skal fungere, må vi ha tilstrekkelig med energi i form av næringsrik mat, vitaminer, mineraler, mosjon, glede, avkobling og et rikt følelsesliv. Ved selv å ta kontroll over helsen, kan vi aktivt påvirke både vår kroppslige og mentale velbefinnende.