[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg syntes den kirkelige undervisningen har vært utrolig samfunnsengasjert - de har hatt flere tilrettelagte gudstjenester for funksjonshemmede hvor konfirmantene har hatt tjenester, de har hatt gudstjenester og kirkekaffe for de eldre - Mini syntes begge deler har vært fint. Karnevalgudstjenesten for barn hadde også vært bra.
De har flere ulike aktiviteter - som rollespill om hvordan det er å være forfulgt pga sin tro, denne foregikk i skogen og hadde vært veldig spennende, vi foreldre var også engasjert her. Den kirkelige undervisningen er mao ikke å sitte og bla i en bibel.

Så bra! Her lager ungdomspastoren teambuildingopplegg hjemme på sin egen gård, og flere voksne par i menigheten er "faddere" for hver sin gruppe konfirmantert. Konfirmantene kommer hjem til dem, spiser kveldsmat og prater. Om både tro, ungdomstid, vennskap osv. Vi som lager oppleggene for gudstjenestene har alltid konfirmantene spesielt i tankene, særlig med tanke på det musikalske. For et par uker siden ville en av årets konfirmanter døpes på søndagsgudstjenesten, og venninnen min som var musikalsk leder den søndagen skrev like godt en helt egen sang til anledningen. Vi bryr oss virkelig om konfirmantene, og det er ikke lite krefter som legges ned hvert eneste år. Og det tror jeg merkes. Jeg ser at konfirmantene kommer på langt mer enn det som er obligatorisk, og opplegget er mye mer dynamisk enn det var da jeg var konfirmant i -95. Og opplegget var slett ikke så ille da heller, men langt mer tradisjonelt enn nå.