[Input]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg blir litt oppgitt over ideen at likt for alle er målet. Ingen ER like. Ingen familier heller. Ikke alle kan arve, eller sy selv, eller har noen som kan sy bunad i nær familie. Ikke alle kan lage maten selv, eller har en stor omgangskretsen til å servere. Eller nok plass. Jeg tror verdiene vi gir ungdommene våre alle de andre dagene det IKKE er konfirmasjon, er betydelig viktigere for å lage fine folk, enn akkurat hva som ligger på gavebordet. Har man gjort ting riktig, så skjønner konfirmantene at det er ulikt i ulike familier og vet også at det er smakløst å skryte.

Jeg satte bort alt for et år siden, og er sikkert håpløst snobbete når jeg insisterte på varm middag fordi jeg synes det er mer ro rundt et selskap som blir servert. Og vi ga hest i gave fordi det var riktig alder nå uansett, og kunne sikkert gitt både ferie eller lappen eller en sum penger i stedet. Hvorfor ikke? Det er da vårt valg og våre verdier vi sparer og disponerer? Hva andre gjør kunne bry meg mindre - akkurat som jeg ikke henger meg opp andres matvalg eller annen pengebruk.

Hvis dere har råd til å gi hest i gave, har dere vel neppe barn som har kjent på det å mangle det "alle andre" får uansett, og da er det jo greit nok ikke ditt problem. Om du ikke vil.