[Milfrid]

Jeg tenker at det må være forskjell på ungdom mht hvor mye det snakkes om slikt. Min datter hadde null snøring på hva venner fikk og JEG måtte telle pengene hun fikk fordi hun synes det var pinlig. Snakket litt med henne om dette, og hun var helt tydelig på at gaver var er ikke-tema i venneflokken.

Det hun derimot har reagert på er venner som har ekstremt dyre klær, type genser til 1500 kr. Men da mht at det er latterlig å bruke så mye på klær, og særlig til barn. Altså null misunnelse eller ønske om tilsvarende selv.

Ellers tenker jeg at poenget er å få ned forbruket totalt sett, ikke at alle skal få likt fordi ellers blir det "urettferdig" for noen? Jeg ser absolutt poenget med at vi trenger å roe forbruker i et miljøperspektiv, derimot er jeg ikke like forståelsesfull for at naboens barn ikke kan få hest fordi min datter ikke får. Det tenker jeg kommer i samme kategori som en del andre forskjeller man må lære seg å leve med - det være seg økonomiske forskjeller, kropp eller evner.

De ekstreme forskjellene der noen er direkte fattige og faller helt utenfor blir selvfølgelig noe helt annet.

Vi har forøvrig ikke tradisjon for flotte gaver så jeg snakker ikke for min syke mor her. Jeg ser min datter fikk mindre penger totalt til konfirmasjonen enn flere her har fått av foreldre alene.