[Albertine]

Hun som syr gardiner og puter har det ikke helt greit for tiden, så jeg orker ikke vente lenger med å vise frem bilder. Det er fortsatt ganske sparsomt møblert her, men dere ser i alle fall hvordan malinga ble. Jeg elsker at taket er såpass mørkt, jeg føler at jeg blir pakket inn i rommet, hvis du skjønner. Det er som en stor klem. Se for dere at gardinene er svarte og store, og at senga blir en drøm i svart, rosa og grønt. Den lampa som ligger på senga skal opp i taket, og jeg skal fylle rommet med bilder og lys. Det store maleriet over bokhylla har en ramme som er forbausende lik ramma rundt bildet av min oldemor, en perfekt match for meg.

Hvis du lurer på hva alle disse papirlappene er for noe, så skal jeg fortelle deg det. Jeg jobber med en krimroman, og jeg har bygd opp historien etter et prinsipp som kalles 8 point arc. Her har jeg så fordelt de scenene jeg vil ha med under hvert punkt, og hver scene har fått sin lapp. Nå kan jeg bare velge den scenen jeg vil skrive, og når jeg er ferdig, fjerner jeg den fra punktet og klistrer den på vinduet (for å skjule at det ikke er blitt vasket på to år). Når drageren er tom for lapper skal jeg pusle sammen historien og lage overganger, og så er jeg ferdig. Tenk det da!

Bilderas: