[amylin]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Det trur eg du har rett i. Samtidig er det ofte slik at den første boka eller filmen som bruker ein ny teknikk, er fagleg interessant og banebrytende, utan å nødvendigvis vere god tekst som sådan. Sjå bare på lister over viktige bøker - det kal vere viktig formmessig utan at innhaldet er godt. Men SKAM leverer både form og innhald.

Eg tenker på ein måte at Andem og NRK sitt konsept kan lesast som ei interessant forlenging av dette med virkelighetslitteratur og kva som er fakta og kva som er fiksjon. Viss vi ser på forfattarar som Dag Solstad, Karl Ove Knausgård, Linnéa Myhre, Anne Skomsvold og andre som skriv åpenbart biografisk materiale inn i romanformatet, kan vi stille ein del spørsmål om forholdet mellom fakta og fiksjon. Det Andem gjer, er at ho snur det opp ned, eller reiser dei same spørsmåla med motsatt forteikn. Ved å opprette Facebook- og instagramprofiler og ved å gjere dei fiktive folka "verkelege", bryt ho dei same grensene som 00-talets forfattarar har bryte, ved å bruke verkelege personar i fiksjonen.

Akkurat det har jeg tenkt på også. Den trenden med fiksjon og virkelighet som er blant forfattere har Andem tatt med seg til serieverden. Og jeg tror også at arbeidet i forkant av serien, er med på å gjøre serien troverdig for dagens unge. Det er det arbeidet i forkant, ved å få seriens tema linket opp til det som er viktig for ungdommen, rulleplass, jeg tror at USA kanskje kommer til å synde litt på. Det er jo ikke bare å kopiere Skam, for det må gjøres en jobb i USA. Hva er det ungdom i USA setter høyest? I Norge var/er det rulleplass. Det er jo noe helt annet i USA. Hele handlingen må settes i kontekst med ungdomskulturen. Og ja, castinga må være troverdig. I Skam spiller skuespillerne alderen sin +/- to-tre år. I tillegg til at skuespillerne har gitt trekk til karakteren sin, Marlon står jo på skateboard, Iman spiller basket, Vilde har en fortid med spiseforstyrrelser og står på for seksualopplæring f.eks. Jeg er spent på USA sin versjon, men jeg har ikke store forhåpninger til at de skal klare å gjøre serien så virkelighetsnær som Skam har klart. Noe av det som gjorde/gjør Skam er jo også å tørre å bruke tid som et virkemiddel. Det må ikke sies noe hele tiden eller være action hele tiden. Det er like virkningsfullt at Isak sitter på rommet sitt og surfer etter hvordan tenne på jenter som gay. Pauser i dialog og stillhet, er også mye brukt. Ser ikke alltid like mye av det i amerikansk produksjon.