[My]

Jeg var forresten svært introvert og innadvendt som barn, og har gått mer i retning ekstrovert med tiden. Ingen av mine barn ligner på meg der. Jeg fikk ofte høre at jeg var så stille og forsiktig, mens ingen har noensinne sagt det om mine barn. Jeg ville helst slippe å gå i bursdager, for jeg syntes det var så slitsomt. Jeg ville helst være i fred med bøkene og tegnesakene.

Eldstejenta er den som lettest har blitt overveldet og overstimulert og sliten av for mye folk og for mye som skjer rundt henne, som ikke trives f.eks på konserter med trengsel og høy musikk. Men hun er samtidig veldig utadvendt, sosial og verbalt sterk, og kommuniserer like godt i gruppe som en til en, og har aldri problemer med å ta ordet eller initiativet til noe som helst, så jeg vil nok kalle henne ekstrovert. Ekstrovert, men ganske sensitiv.

Guttungen fungerer rett og slett ikke alene. Da går han helt i spinn. Han må være sammen med andre. Han er om mulig enda mer sosial enn storesøstra, og er også svært utadvent. Jeg har aldri opplevd at han har blitt sliten av mye folk. Han er definitivt ekstrovert.

Yngstejenta er kanskje den av de tre som trives best i eget selskap, og som av og til søker for seg selv for å være litt alene. Men også hun er svært sosial, kommer lett i kontakt med andre barn, tar initiativ og er relativt utadvent, og har aldri blitt oppfattet som en stille og innesluttet type. Men jeg ser at hun fungerer best i settinger med en til en, og er ikke like avslappet og naturlig i større grupper som søsknene er. Og den frenetiske skravlinga kommer like mye av usikkerhet som av behov for å kommunisere. Så hun er nok den som ligner mest på meg av de tre, selv om jeg var stille og hun er skravlete og høylydt.