[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tenker det er langt mer realistisk at Anne er traumatisert av tidligere opplevelser, og synes det er like greit å droppe rosemalingen. Men jeg er enig i at det er mindre i tråd med bøkene.

Jeg synes det er et fellestrekk for mye av litteraturen fra den tiden. De undervurderer virkningen av omsorgssvikt og tap av nære familiemedlemmer. Det med "foreldreløse barn" blir på sett og vis romantisert, og man visste vel ikke nok på den tiden om senskader av slike traumer. Det gjelder ikke bare Montgomery. Det tydeligste eksemplet jeg kommer på er kanskje "Den hemmelige hagen". Det er ikke særlig realistisk at et barn som så til de grader har vært utsatt for omsorgssvikt, for deretter å miste både foreldrene, barnepiken og alle tjenerne, og blir mer eller mindre overlatt til seg selv der hun kommer også, kun trenger litt sol, natur og bondekost for å fungere greit igjen. Men også i Barna fra Nyskogen, Tom Sawyer, Heidi og en del andre bøker har jeg inntrykk av at tapet av foreldre og en oppvekst preget av mishandling og/eller omsorgssvikt på sett og vis blir bagatellisert, eller sett på som noe som styrker karakteren, heller enn å gi varig skade. I dag vet vi litt mer, derfor gjør de dette tydeligere i filmen enn i boka.