[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg fikk mye pepper av mine venner for noen år siden fordi jeg var "så striks med rutiner". I 5 år, da de selv ikke "så poenget".

Meaning: Jeg ville ha ro og fred fra badetid halv seks, kveldsmat i forbindelse med barne-tv, som vi så sammen og snakket om, leggetid 19-20, det passet fryktelig dårlig med besøk da. Grunn? Min oppmerksomhet var til ungene.
Jeg er muligens fryktelig høflig, men om det kom folk da, ville min oppmerksomhet naturlig blitt delt, noe jeg følte ikke var riktig som mamma.

Jeg har alltid hatt behov for "voksenkontakt uten barna", men i småbarnsperioden var forutsigbarhet, trygghet, lunhet, gode hjemmeføleleser og leggerutiner viktigere for meg enn vennekontakt.

Rett og slett fordi det gjorde det lettere for meg å håndtere barna. Siden de ble mer harmoniske og roligere av det.

Er ikke det en idè, da? Å ha rolige harmoniske småbarn, som legger seg når de skal, slik at man har LITT overskudd de gangene man faktisk har fri?

Slik var det for meg. Og de vennene som forstod det den gangen er mine beste venner i dag....

Jo men dette har jeg da ingen problemer med å forstå. Når jeg snakker om besøk så mener jeg besøk etter lilles leggetid, akkurat i leggetida kan det selvsagt være litt stress med besøk, men om det kommer noen så skjønner jo di at jeg må konsentrere meg om lille til han er lagt og ikke om dem.

Sånn som jeg tolket ditt første innlegg så trodde jeg du mente besøk også etter leggetid og det er det jeg svarer på, at det ikke er et problem å ta i mot besøk etter leggetid.