[Guava]

Jeg leste AM uten å ha lest noe om den på forhånd i troen på at jeg leste en roman, ikke en selvbiografi.
Jeg fortalte noen rundt meg underveis at jeg syntes det var en veldig dårlig roman. Den bar preg av et sinne og en mangel på refleksjon som jeg ikke hadde forventet i en roman av en skikkelig forfatter.
Da søkte jeg selvsagt opp og brikkene falt på plass.

Jeg synes denne måten å brette ut familiehistorie på er vemmelig.
Det hadde vært redelig som selvbiografi, men å gjemme seg ved å skrive roman er veldig dårlig. Det blir i mine øyne også dårligere litteratur ut av det.

Det er mange som "utleveres" for åpen scene her og alt handler ikke om overgrep. Det er karakteristikker av mennesker som i begrenset grad kan forsvare seg fordi forfatteren gjemmer seg bak at hun har skrevet "roman".