[Blå]

Om jeg skal prøve å sette meg inn i tankesettet så ville vel ikke protesten være mot å være i Norge (og merk ikke alle muslimske kvinner har kommet til Norge, mange er født og oppvokst her), men å ikke bli godtatt som den jeg er. At det å være meg, med min religion og med mine valg, ikke er godt nok. At det bare er en måte å være fri og selvstendig på.

Det som er rart, både når det gjelder kvinner som bruker hijab og kvinner som velger å være hjemme, er, for det første, at det alltid er kvinnene som skal kritiseres. Men det andre er at man setter ned en måte å være fri og selvstendig på. Dersom jeg ønsker å kle på meg mer enn det normen er i vårt samfunn og du ønsker at jeg skal kle av meg mer, for å ligne mer på deg. Når er jeg da mest fri og selvstendig? Når jeg gjør det jeg selv ønsker eller når jeg følger ditt eksempel for at du skal godta meg?

Og ja. Jeg innser at mange blir tvunget. Og jeg er ikke for noen form for tvang. Og jeg innser at det er sosiale koder som gjør at mange opplever valg som frie, uten at de egentlig er det. Men jeg synes ikke det er noe bedre om jeg tvinger noen til å være som meg, enn om de tvinger meg til å være som dem. Om du skjønner hva jeg mener.

Jeg skulle strengt tatt ønske at ingen gikk med hijab. Eller at de bare gikk med det fordi de syntes det var pent. For det kan det absolutt være. Jeg trekker frem Iman Meskini igjen. Men jeg mener ikke at det er rett av meg å pålegge andre hverken hva de skal mene eller hvordan de skal kle seg. Så lenge de oppfører seg på en ordentlig måte.