[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Og der gjør SL overgriperne en tjeneste når hun bruker begrepet monstre om ikke bare overgripere og torturister, men også om pedofile generelt, som om alle pedofile mangler styring av sine handlinger. I tillegg til at hun får det til å virke som om legningen i seg selv gjør folk til monstre.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror selvsagt at man tenker monster, og det er ikke noe galt i det, men når man ser på den Dagsnytt18-sendingen hvor Listhaug sitter og messer MOOONSTRÆÆÆÆ VOOLDTÆÆÆKT BÆSTILLÆÆÆÆ "e hekje behov for å sjekke med andre, dokke gjær overgripære til ooffræ" så er det helt, helt tydelig at det hun er opptatt av, er å skape splid, ikke faktisk beskytte barn. Tenk å si noe sånt til Anine Kjærulf? Med et glis?

Det er virkelig ENORM forskjell på å tenke monster når man leser A-magasinet, og at justisminsiteren innfører det som et begrep i offentlige sammenhenger.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Når jeg så den sendingen tenkte jeg at jeg vet ikke om jeg ORKER å bo i et land hvor hun har en offentlig rolle lenger. Jeg ORKER ikke at hun gjør enhver sak med svake parter til et medieshow om seg selv, med null omtanke for menneskene hun rammer. Og i denne saken syns jeg nesten det er verre enn da hun bare var innvandringsminster, for hun rammer små barn, i et show for å hause opp seg selv som rettferdighetens ridder. Argh, altså. Jeg er så provosert at jeg knapt greier å se klart.

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

Jeg har også gjemt avisa og A-magasinet for åtteåringen. Men jeg leste artikkelen på nett. Og jeg syns faktisk de detaljerte skildringene var viktige i historien. Fordi jeg ikke har forestillingsevne til å komme på noe i nærheten av hva det er snakk om her, og vi trenger å være klar over hva som faktisk foregår.

At garvede politimenn sjokkeres sier ikke meg noe om hva dette handler om, siden jeg ikke kjenner til innholdet i "vanlige" saker.

Jeg har gått rundt meg selv i dag og lurt på hva man kan gjøre. Utover å heie på politiet og samarbeid på tvers av politidistrikt.

Alt dette.

Jeg vet at den første gangen jeg fikk høre detaljene fra en som hadde opplevd det så satte det seg på en måte i meg som det ikke har gjort før. Ikke fordi jeg aldri har brydd meg tidligere, men fordi min evne til å forestille meg hva slike overgrep innebærer rett og slett var svært, svært begrenset i forhold til virkeligheten. Og jeg mangler hverken fantasi eller evne til å forestille meg ting, det er bare det at virkeligheten er så grusom på et nivå jeg rett og slett ikke har noe erfaring med fra noe område i livet mitt.