[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Jeg tror nok samfunnet fordømmer en mor som flytter ut og overlater omsorgen til far såpass sterkt at det er noe som ofte er veldig gjennomtenkt. Å innse at far kan være en bedre omsorgsperson enn en selv er modig.

Det trenger ikke nødvendigvis være at mor innser at far er en bedre omsorgsperson. I mitt tilfelle var det rent praktiske grunner til at mor valgte å flytte og la barna bli boende igjen i huset hos far. Mor ville ikke kunne beholde huset og både mor og far ønsket at barna skulle bo der de alltid hadde bodd. Mor flyttet i leilighet i gangavstand fra gamlehuset.

Jeg kan ikke huske en eneste gang at denne ordningen ble fordømt av samfunnet. Først når jeg leser slike tråder som denne så innser jeg at jeg kan ha gått glipp av noe.