[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det eneste jeg vet sikkert er at pappaen her i huset er altfor viktig for ungene til at annenhver helg og annenhver ferie blir nok samvær. Jeg tror også det er viktig for forholdet foreldre-barn at begge foreldrene er involvert i hverdagen, at det ikke blir kun helgesamvær med lek og moro og sene kvelder, snop, kino og svømmehall, for å sette det på spissen.


Slik situasjonen er i dag så står mannen tryggere enn meg økonomisk, antakeligvis ville han ha beholdt huset, og om vi ikke skulle ha 50/50 ordning, så tror jeg muligens at ungene ville ha bodd mest hos han. Da slapp de i det minste å flytte. Han er også mer tålmodig enn meg da det kommer til å ha ungene alene. (Akkurat nå er minstemann bare fire mnd, og fullammes enda, så foreløpig er han avhengig av meg.) Når det er sagt, så ville det ha knust hjertet mitt å se de kun noen få dager i uken, men det er jo ikke meg og mine behov som kommer først.

Det som er en litt interessant problemstilling er om foreldrene også er skilsmissebarn. Da er det kanskje lett å velge det man selv syntes fungerte/ unngå det som ikke fungerte for seg og sine skilte foreldre? At man i alle fall blir påvirket av dette? Eller tror dere at man greier å se bort fra dette og heller de de løsningene som passer sine egne barn best?