Sv: Samlivsbrudd, del 2
Opprinnelig lagt inn av Liven, her.
Dette:
All erfaring viser at voksnes feil går ut over barna. På en eller annen måte. Desverre.
Og dette, ikke minst.
De aller, aller fleste foreldre føler at barna er det viktigste i livet deres. Likevel klarer de ikke å gjøre alt for at barna skal ha det bra. Men du er altså en av dem som vet at du klarer. Og det er jo bra.
Ok. Måtte forsikre meg om at det ikke var ironisk sagt fra din side. 
Jeg har hatt en tøff oppvekst, og har lært av den. Jeg vet hvordan det er å være offer for voksne menneskers egoisme og bitterhet, og det har preget meg såpass at jeg merker at jeg nesten kunne ha gjort hva som helst for å skåne barna mine fra å havne i den situasjonen. Mannen min har hatt en trygg og god oppvekst, og våre erfaringer er til sammen et gunstig utgangspunkt nettopp for å få til et godt samarbeid etter et eventuelt brudd.
Selvsagt hadde jeg hatet mannen min om han hadde forsynt seg med en av mine venninner, og jeg hadde sikkert vært fylt til randen av bitre og hevnfulle tanker mht til han, men det skulle jeg fått ut på andre måter enn å la barna merke det så mye at de hadde følt på det. Og tanken og vissheten om at de stygge tankene om ham hadde gått over med tid og stunder, hadde gjort at jeg hadde klart å holde bitterheten på tankeplanet.
|