[Darth]

Den mentale belastningen ved å ha eldre og syke foreldre kjente jeg tungt på de siste par årene pappa levde. Mamma var frisk som en fisk fram til hun ble syk og døde relativt kort tid etterpå, så der ble det aldri noe særlig behov for hjelp som vi kunne gi.

Og det er som 007 sier. Det er regninger som skal betales, kjøleskap som skal tømmes, søppel som skal bæres ut, telefoner som skal taes, det skal handles og det skal taes ut penger. Man trenger en tur til frisøren, har time hos fysioterapeuten, man oppdager at man mangler medisiner og ringer til barna sine (her kunne virkelig hjemmesykepleien vært flinkere). Så går sikringen en sen kveld, og en av barna eller svigerbarna må av gårde for å fikse det - ikke fordi pappa ikke visste frem og tilbake på en sikring, men fordi sikringsskapet sto på loftet, og han kom seg ikke opp. Og så er man selskapssyk og finner på et eller annet påskudd sånn at noen kommer på besøk ...

Pappa var egentlig ganske flink til å betale seg ut av det han kunne, han betalte for å få huset malt (av en maler), han betalte barnebarna for å gruse gårdsplassen osv. Men det er de små tingene, de hverdagslige, de ligger der de også, og må gjøres.