Sv: Når ens utdanning går en til hodet ...
Jeg kan stort sett signere alt Syrin skriver. Og jeg har ikke noe behov for å forsvare at jeg stort sett omgås og trives sammen med folk med høyere utdanning - det handler for meg om å være på bølgelengde og å ha sammenfallende (eller i alle fall kompatible) interesser og tilnærminger til ting, det har ikke noe å gjøre med at jeg ser på folk som mer eller mindre "verdt".
Det handler naturligvis ikke så rent lite om hvem man rent faktisk kommer i kontakt med. Folk jeg har blitt kjent med i RL gjennom utdanning og jobb er bare folk med høyere utdannelse, og dem jeg har møtt via felles kjente er stort sett utelukkende også det. Av dem jeg har møtt på nettet har nesten alle som har endt opp med å bli "ordentlige" venner folk med minst like høy utdannelse som meg. Noen hederlige unntak er det absolutt, og disse illustrerer godt at det ikke er utdannelsen i og for seg som er interessant for meg, men tankesett og interesser og kompatibelt livssyn og humoristisk sans.
(Og i studietiden traff jeg for øvrig en usannsynlig mengde medstudenter som jeg overhodet ikke likte eller hadde noe til overs for eller til felles med, så det å ha høy utdannelse, eller samme utdannelse som jeg selv, er ikke engang i nærheten av å være en garanti for at man er en person jeg liker. For å si det slik: sivilingeniører (og leger, og andre) er de nærmeste til å vite at det finnes mange sivilingeniører (og leger, og ...) med mangelfullt utviklede sosiale evner. )
__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002)
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
|