[My]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg tenker som Guava at det er mange grunner til at folk ikke kan møte kravene til diverse utdannelser og det er ingen grunn til at akkurat toppidrettsutøvere kan forvente mer tilrettelegging enn andre. Hvor går grensene for hvem man skal tilrettelegge for? Hvis man ikke klarer å møte kravene må man enten velge deltidsstudier, velge et annet studium eller vente med studier til idrettskarrieren er over.

Det er her jeg mener man må evaluere hvor viktig toppidretten er for samfunnet. Hvis man kommer fram til at det er noe vi i Norge ser på som svært viktig, noe vi skal satse på, så det en grunn til at man skal strekke seg lenger for å tilrettelegge for disse enn for mange andre. Noen synes sikkert det er gode grunner til å tilrettelegge mer for idrettsutøvere enn for ungdomspolitikere, frivillige hjelpearbeidere eller andre ting som kan forstyrre et utdanningsløp. Men da må man kunne legge fram noen vettuge argumenter for det. Eventuelt får man forsøke å oppnå full fleksibilitet for alle mulige grupper, noe som jeg ser kan være urealistisk krevende for mange utdanninger.

Og når man ønsker en utdanning det blir vanskelig å kombinere med en toppidrettskarriere, så må man bare velge om man skal la idrettskarrieren gå ut over studiene, eller om man skal la studiene gå ut over idrettskarrieren. Det får det jo bli opp til hver enkelt å vurdere. Man får ikke alltid i pose og sekk.